"Nøttebar", nesten helt rå! (vegansk)

Noen ganger faller inspirasjonen ned i meg, noen ganger med varierende hell. Men denne gangen lagde jeg noe skikkelig, skikkelig godt! Propp fult av antioksidanter og gode fettsyrer. Nesten helt raw-food ble det også.  Enkelt, godt digg! Vinteren er her og jeg har syke barn, dette er en dessert som jeg mer enn gjerne gir de små. Honningen, kokosfettet og råkakaoen er super måte å styrke imunforsvaret. Smaker godt og gjør godt :)

 






Ca 2 dl hasselnøtter

1 ss råkakao-nibs

1 ss chiax-frø

1/2-1 ss kokosfett

1 strøken skje honning

hampfrø til pynt

Ta nøtter, nibs og chiax i en smal kjøkkenbolle (enten orginalen "koppen" til en stavmixer, eller et youguertbeger fungerer også) Smeltet kokosfettet på svak varme med honningen. (har du det varmt på kjøkkenet vil kokosfettet smelte uten oppvarming, samt bruker du flytende honning slipper du oppvarming der også. Maten blir da helt rå)

Rør det hele sammen, deigen kan godt være litt kornete og tørr. Form det til en pølse og rull i hampfrø. Settes kaldt før servering.

 

 

 

Enkel makrellmiddag

Jeg elsker makrell, det er sundt og det smaker godt. Det er ikke lenger så mye fersk makrell, men mange butikker har de frossne og jeg synes det er like godt.

1 pakke makrell

1 blomkålhode

1/2 bunt asparges

1 squash

1/3 rødløk

1 paprika

Urtesalt

Pepper

Smør

Sitron

 

Skru stekeovnen på 180 grader. Smelt smør i stekepannen, skru ned til litt over middels varme, legg makrellen i pannen med skinnsiden ned. La steke på hver side i 2-3 min. Mens det steker, ha i squash, paprika og løk i en ildfast form, legg fileene over, ha litt urtesalt over, samt saft fra en halv sitron. Sett det i ovnen, ca i midten, og la den stå til blomkålen er mør. Vil du ha en god stekeskorpe, så sett på grillen, følg med at den ikke blir for godt stekt.

Dette gjør du med blomkålen og asparesen: Kok opp ca 2dl vann, del opp blomkålen og ha i det kokende vannet. La koke på svak varme til den nesten er mør, legg i aspareges på slutten. Husk å skjær av den tykke harde delene på aspargesen.

Bruk en stavmixer og mos det hele sammen, tilsett gjerne litt smør, salt og pepper.

Mettende, godt og enkelt, velbekomme!

Lever er faktisk godt!

Jeg har lenge vært ganske skeptisk til lever, men min kjære ektemann har tatt bort tvilen. Lever er godt og jeg kan gi deg tipset til en deilig høstgryte, med lever. Lever er heller ikke bare lever, jeg synes økologisk kyllinglever er desidert best. Ikke koster den så fryktelig mye heller.

1 pakke frossen kyllinglever

1 rødbet

4 blader grønnkål

1 blomkål

1 -2 bokser hakkede tomater

2 fedd hvitløk

1 gulerot

Urtesalt

Fersk rosmarin

Seterrømme

Del opp leveren i små terninger (lettest når leveren fortsatt er litt frossen), stek de på ganske høy varme i en tørr stekepanne med litt fersk rosmarin. Sørg for at den får en god stekeskorpe

Damp blomkålen til den er nesten mør

Bruk halve guleroten og halve rødbeten, rasp og putt i en kjele, ha i alt, uten om leveren. Siden jeg har barn bruker jeg stavmixer og finmaler sausen. Rosa tomatsaus (fra rødbeten) er bare knall og det går ned på høykant! Ha i leveren og la det hele stå å trekke i ca 20 min.Smak til med salt og eventuelt mer rosmarin. Server med rømme

Bruk et par blad med grønnkål, resten av gulerote og rødbeten til en lett salat. Ha på favoritt oljen, litt sitron og eventuel pepper og salt.

Dette er en deilig, næringsrik og mettende høstmiddag, velbekomme!

Barn og lavkarbo

Noen av oss er alt dritt-lei av alt lavkarbo.-kjøret media presser på oss. Manglende kunnskap og erfaring gjør folk generelt forvirret og lei. Etter en uke med intensiv lavkarbo (LCHF) kursing, evolusjonslære, ernæringsfysiologi og utveksling av erfaringer, må jeg si at jeg er inspirert og motivert. Samtidig som jeg virikelig forstår at folk blir skikkelig, skikkelig lei. Lavkarbo er et kosthold og en livsstil som er vanskelig å generalisere, fordi vi alle er laget så ulikt.  Det er viktig å skille mellom friske barn og voksne og de som har livsstilsykdommer. Striks lavkarbo med lite eller null karbohydrater er kun hennsiktsmessig ved overvekt, diabetes og sukkeravhengihet. For oss andre er hovedfokuset å få fett, proteiner og karbohydrater fra naturlige kilder. Jeg kan ikke pressisere det nok, hovedfokuset er dermed ikke minst mulig karbohydrater men at maten skal være mest mulig sunn, ren og laget fra bunnen av.. Alle vet at hvitt mel, hvitt sukker, fast food og prefabrikert mat er usunt og at grønnsker er sunt. Sundt fett er bra for alle og særlig for barn som trenger fett oppbyggning av hjernen og kroppen.

Om jeg skulle gi noen generelle og åpne råd er det dette:

-Velg gode råvarer, gjerne økologisk

- Velg alltid økolgisk kjøtt eller vilt-kjøtt (dette kjøttet har høyest innhold av omega 3, og dyrene har hatt det bedre)

- Bruk mindre korn, mel og pasta, kutt det gjerne helt ut om du får det til (mennesket klarer ikke å bryte ned gluten, fult ut)

- Spis villfisk som makrell (høyt innhold av omega 3 og bedre levevilkår)

- Spis økologiske egg

- Fløte, smør og seterrømme er godt som saus og tilbehør og er fett fra naturlige kilder

- Velg kjøttpålegg med minst mulig nitritt, er det økologisk er det ingen nitritt.

-Velg økologiske grønnsaker, spis gjerne litt mindre poteter og mer blomkål og brokkoli

Det er ikke veldig mange tiår siden dette var et ganske ordinært kosthold og noe alle spiste. Vår tid har gått seg vill i all fast fooden, industrialiseringen av mat og halvfabrikater. Å lage maten fra bunnen av tar mange seg sjeldent tid til. Vi vet ikke lenger hva vi får i oss av fargestoffer, E-stoffer, konserveringsmiddler og smaksforsterkere. Vi aner ikke langtidsvirkningene, men ser at folk blir mer og mer overvektige, allergier og intoleranser øker, livsstilsykdommer og adferdsproblemer er mer og mer vanlig.

Har vi tid til å vente? Er det ikke på tide å teste ut om at nautrlig, ren og sunn mat, laget fra bunnen av, kanskje gjør en forskjell? Kanskje enda flere valg må tas i kjølvannet? Tidsklemme og stress, kanskje det er der vi må starte, eller kanskje alt handler om å planlegge litt bedre?

Jeg selv har to aktive barn og vi lever alle sundt, men jeg registerer at 5 åringen er mye trøtt, selvom han sover mye og spiser bra. For en periode skal vi gå enda mer ned på kornspisingen hjemme og øke inntaket av blandt annet fisk og avocado. Han får korn i barnehagen og der lar jeg det være som det er. Mer grønnsaker og generelt mer fett og mindre sukker. (som i dessert, frukt og korn). Så får vi se hvordan det går fremover.

Er du interressert i å lære mer og kanskje udtanne deg innen trening og kosthold? Da kan jeg anbefale deg MF Helseutbilding Hovedutfordringen er nettopp manglende kunnskap og at folk gjør noe de tror er lavkarbo og de siste dagers debatt i media viser at god kunnskap om lavkarbo trengs, NÅ.

 

Jeg er i gang!

Det begynner å bli konkret og det hele tar form! Første dag på mf helseutdanning med lavkarbo i fokus er unnagjort. Jeg er høy på gode inntrykk. For dette er så mye mer en lite karbohydrater og mye fett eller kjøtt som mange tror. Alt første dagen forstår jeg at jeg aldri vil bli fanatiker, for det legges ikke opp til det. En dypere forståelse av menneskets evoulusjon og hvordan kroppen faktisk fungerer, gjør lavkarbo mye mer forstålig og logisk. Og det er en gang slik, lavkarbo-folk spiser ikke nødvendigvis så veldig mye mer kjøtt enn den vanlige kjøtt-eter, men kombinerer det mer med fett i steden for karbohydrater. Det vil si at argumentet om det bærekraftige elementet her er akkurat like omdiskutert om du kun er kjøtt-eter, eller driver med lavkarbo. Jeg mener fortsatt at det ekstremt viktig å se på bærekraften i kjøttspising, dyrevelferd og diskusjonen rundt den skjeve fordelingen av resursser i verden. Dette er temaer som er ekstra viktig når en i utganspunktet er kjøtt-eter og bor i verdens rikeste land. Og det gjelder uansett, lavkarbo eller ei. Det går an å ha flere tanker i hodet, samtidig. Slik jeg ser det er nettopp LCHF eller lavkarbo den endelige nøkkelen til at kjøttindustrien MÅ legge om kursen. Vi vet alle om lidelsene, uverdigheten og jævelskapen som faktisk er en del av det hele og det MÅ tas tak i. Som en bevisst forbruker kan du gjøre mye. Om alle velger økologisk eller viltkjøtt, så vil det merkes. Det er så lett å tro at det ikke nytter, men hvert eneste kjøp, utgjør en forskjell. Jeg tror på andre siden at det ikke nytter å omvende eller "frelse" folk fra kjøttet. Det er ikke reelt at vi alle blir vegetarianere, det strider mot menneskets biologiske natur. Biologien er et faktum. All ære til de som velger å være vegetarianere av hensyn til dyrene, jorden og fordeling av resursser, men at et vegetarisk kosthold er utelukkende gunstig for kroppen, er omdiskutert. For min del og hva jeg leser fra blandt annet Oikos og Ren Mat, så må vi begynne å snakke om det dyret vi spiser. VI må få et personlig forhold til kjøttforbruket vårt. På lavkarbo (og hele hovedpoenget for meg) er det et poenget at maten skal være nærmest mulig sin opprinnlige tilstand. Det vil si, at kjøttet ikke er foredlet, vi ser at det er et dyr. Her hjemme snakker vi med 5 åringen om at det konkrete dyret (sauen, anden, kyllingen osv) faktisk har dødd for at vi skal få spise kjøtt. Å se ansiktet til 5 åringen var en viktig vekker. SÅ personlig må det faktisk bli. Vi må bevisstgjøres på hva vi faktisk gjør når vi spiser dyr. Kan vi stå inne for å ta liv? Det må vi faktisk når vi velger å spise kjøtt. Jeg tror at følgene av en slik bevisstgjøring er at mine barn aldri vil finne seg i eller klarer å være uviten om hvordan kjøttindustrien faktisk er. Forandringen skjer nemlig nettopp her..Barna vokser til og vil kreve et humant dyrehold med største selvfølge. For ingenting annet er mulig når de vet! Jeg kjenner at jeg er dypt engasjert og det er kun etter første dag. Dette blir en spennende uke og jeg har fortsatt ikke skrevet noen bokanmeldelse eller betrakninger over Audun Myskjas bok " Mer enn mat", hvor jeg også har mange tanker og følelser. Så mer kommer når jeg har tid og overskudd.

Enkle lavkarbo-knekkebrød (gluten, melk, eggfri og vegansk)

Jeg har funnet verdens letteste oppskrift på lavkarbo-knekkebrød. De blir ganske sprø og jeg prøver meg litt frem angående mengde. Om de blir for tynne faller de litt vel lett fra hverandre. Uansett, som dere som alt følger bloggen min, jeg har ingen oppskrift og her har jeg faktisk ingen idè om hvor mange dl jeg bruker av hver ingrediens.

Hemmeligheten i denne enkle oppskriften er chiax-frøet som når det ligger i blø blir en geleaktig masse som hjelper å binde knekkebrødene.

Dette trenger du:

chiax-frø

linfrø

sesamfrø

La frøene ligge i kaldt vann, natten over (eller i minst 4.5 timer)

Tilsett andre frø som

solsikkekjerner

gresskarfrø

hampfrø

Rør det hele sammen og ha i 2 ts fiberhusk.

 

Smør massen ut på et stekeplate med bakepapir, stek på 150 g i varmluft ovn. (Bruk alltid lavere enn 200 g når du bruker frø, ellers ødlegges de gode fettsyrene)

Hjemmelagde lakseburgere med tilbehør og dessert.



Jeg spiser ikke så ofte laks. Laksenæringen har så mye rart for seg at jeg stortsett styrer unna. Men innimellom kjøper jeg salmalaks på tilbud og da utnytter jeg den maks. Selv liker jeg den godt rå med sesamfrø og soyasaus til, men barna er ikke helt der enda. Derfor tenkte jeg i at burgere må jo være genialt og det var det :)

1/2 salmalaks (pynt gjern med litt rå fisk)

2 ss fiberhusk

1 hvitløksfedd

2 ss fløte

1 ts dijon sennep

Pepper, salt, ingefær eller buljong etter smak

Skjær laksen i store biter. Ha fiberhusk og litt vann i en bolle, la stå litt, slik at det sveller. Ha i laksen, hvitløken og fløten. Bruk en stavmikser og fres til en jevn deig. Stek i smør på ganske høy varme, kjapt på begge sider, slik at det blir stekeskorpe.

Om du vil ha en mer voksen variant så ha gjerne i fersk chilli, mer hvitløk og mer krydder.

Tilbehør:

En bunt asparges

Romanosalat

Avocado

Squash

Løk

Paprika

Sitron

Mangochutny

Dressing:

1 ss dijon-sennep

2 ss øko-majones

Litt olje.

Dette var et måltid som mettet, uten korn, poteter og pasta. Minstejenta spiste litt cottage cheese til.

 

Dessert:

3 dl fløte

3 dl ferdirørt jordbær og bringbær syltetøy (søtet med sukrin og ekte vanilje)

2 ts sukrin

1 ts ekte vanilje

1ss hamppulver

Råkako-nibs etter smak

Pisk fløten til krem, sukre litt etter smak og behag, men dette smaker godt uten mye søtstoff. Ha i hamppulvere i syltetøyet før du rører det inn i kremen. Server med råkako-nibs.

 

Velbekomme!

 

Kjærlighet til mat

Det er ikke ofte jeg skriver veldig personlighet i denne bloggen, men akkurat i dag vil jeg reflektere om det personlige forholdet jeg har til mat. Jeg liker å si at jeg er lidenskaplig glad i å lage og spise mat, men det er faktisk mer enn lidenskap. Kjærlighet er et mer riktig ord, en lidenskap kan ta slutt, men kjærlighet varer evig. Min vei har gått fra å være ganske lite opptatt av mat på alle måter, mat var litt slitsomt, særlig å lage. Lenge levde jeg usunt og hadde dårlig helse og lite energi. Men så på veien traff jeg folk som sakte, men sikkert lærte meg om råvarer, gode råvarer, økologisk og etiske råvarer, krydder, samenhenger, hva som passet sammen eller ikke, oppøvelse av smaksløkene, nye og spennende smakopplevelser. Først var det mye teori og jeg prøvde og feilet, ofte..Men så, et sted forandret det seg, teori ble praksis, lidenskap ble kjærlighet.

Ja da, det er kanskje litt pompøst å snakke om kjærlighet, men for meg er kjærlighet til mat blitt en så vesentlig del av livet mitt at jeg er nødt til å sette ord på det. Livet ble rikere og gode opplevelser står i kø, det gir en god følelse både mentalt og fysisk. Helsa er bedre og jeg har genrelt mer overskudd til tross for at jeg er småbarnsmamma og alt det fører med seg. For det er jo kanskje her det ligger, men bare kanskje..Sunn, hel og økologisk mat er best for barna, for meg er det logisk. Av kjærlighet til barna velger jeg gode råvarer. Men det er også av kjærlighet til meg selv, til jorden, til helheten og gleden det fører med seg er fantastisk. Det er virkelig som et kjærlighetsforhold, som fungerer opptimalt.

Jeg erfarer at jeg kan være sliten etter en lang dag på jobb men når jeg skal lage middag, kjenner jeg gleden og overskuddet kommer. Noen lurer på hvordan jeg klarer å holde inspirasjonen, gleden og lidenskapen oppe. For meg går dette gjennom kunnskap og kjenneskap, ikke så ulikt et hvilke som helst kjærlighetsforhold. Har jeg mye av en råvare søker jeg på nett etter oppskrifter. Jeg følger jo aldri oppskriften, men får konkrete råd om steketid og krydder som kan smake godt. Så tar jeg det jeg har i kjøleskapet og lager noe godt. Det blir stort sett alltid godt, men veien frem ditt har vært ganske lang. Men jeg gav ikke opp og det blir stadig lettere. Å erfare hvordan jeg nå nesten intuitivt vet hva som smaker godt sammen, kjenne smaken av maten, før den er laget.

Michael Pollan skriver fantastisk engasjerende om å forsvare maten, ekte mat og ekte matglede. Boken kan anbefales om du ønsker å vekke kjærligheten til mat, til måltider, til kanskje å dyrke dine egne krydderurter, matradisjoner og helheten. Det var en gang at mat var tradisjon, hvor familie og venner samlet seg rundt bordet, maten var et sosialt møtepunkt og matopplevelsen var mer viktig enn mengden med mat. Og det er mulig også i vår tid. Det er nettopp dette jeg føler at familien min og jeg har startet opp med. Klart det ligger en del andre valg bak dette som gjør at vi kan samles rundt bordet. Tidsklemma er ikke så stor hos oss, vi har valgt å jobbe nært hjemme og far er fortsatt hjemme med minstemor. Det gjør at vi har tid og mulighet til å samles minst en gang om dagen. Jeg har bestemt meg for at dette skal fortsette, at vidre valg har dette med seg. 

Hvorfor er det så viktig, spør kanskje du. Det er mye som lærers rundt ett bord. Som voksen kan du observere barnas matvaner, hva de liker og hva de ikke liker, det går an å si at nok er nok, eller oppfordre til å prøve nye smaker, samt sosiale vaner som bordskikk og hvordan vi snakker til hverandre.

Jeg har funnet et kjærlighetsforhold som vil vare livet ut..Og jeg er så heldig at jeg snart skal begynne å jobbe med det jeg elsker..Les her om du vil :)

Kjærlighet, uansett form, trenger pleie, omsorg og et oppriktig ensjemet, samt en og annen forpliktelse til å forstå, få mer kunnskap og innsikt. Prøv det ut i forhold til mat..Kanskje livet blir litt rikere? Kanskje litt mer spennende og smaksfylt? Kanskje kjærlighet til maten gjør at du får en større engasjement for naturvern og dyrehold? Kanskje du begynner å ane en større helhet, at næringskjeden består av levene vesner og levende jord? Kjærlighet åpner øyene våre og vi ser verden på en ny måte..Kanskje du er enig?

Kyllingklubber med deilig tilbehør

Jeg har aldri kjøpt rå kyllingklubber uten krydder før, men i dag testet jeg det og det ble skikkelig godt. Som tilbehør brukte jeg for første gang quinoapasta, som har forholdsvis mye karbohydrater men ingen gluten. Jeg spiste ikke så mye av det selv, men for barna er det en ok erstatting for vanlig hvetepasta.

500 g kyllingklubber

Tørket salvie

Olivenolje

Legg klubbene i en ildfastform som er smørt med litt olje. Strø ønsket mengde salvie på, dekk til med aluminiunsfolie. Stekes på 200 grader i ca 30 min. midt i ovnen. Ta av folien, sett ovnen på grill og la klubbene få en sprø stekeskorpe før du serverer.

Tilbehør:

Quinoapasta, kjøpes i helsekost. Kokes etter anvist på pakken

Annet tilbehør:

1 bunt asparges

Revet parmasan

Olivenolje

Havsalt

Rosmarin

Kok opp vann, skjær av den harde delen av stilken, ha i toppene. Ta kjelen av platen og la aspargesen trekke til de er møre, under lokk. Serveres med parmasan, grovkvernet havsalt, litt olivenolje.

 

Paprika, champingjong og squash-tilbehør

1/2 squash

1 spiss paprika

2 aromachampingjong

Myk ost (brie eller noe som ligner)

Havsalt

Skjær squashen i tynne skiver legg i en smurt ildfastform. Ta ut stilken av soppen og ha i en ostebit. Rens paprikaen ved å skjære av toppen, fyll med ost. Sett det hele  nederst i ovnen sammen med kyllingen. Se an steketid. Sett eventuelt opp og ha en rask grillings for å få litt skorpe og farge.

 

Jeg serverte det hele med litt dip, ferdig dipmix fra butikken duger, men lag gjerne din egen og jeg bruker som alltid seterrømme.

 

Lavkarbo-pyramiden


Det er ofte en stor misforstålelse at lavkarbo-kosthold ikke inneholder grønnsaker. Som du ser her, grønnsaker er i bunnen, før kjøttet.

Les mer i arkivet » November 2011 » Oktober 2011 » September 2011
Katrines mat

Katrines mat

31, Nesodden

Her ligger oppskrifter på mat jeg lager i hverdagen.Kom gjerne med innspill, forslag, tips og spørsmål. pst! Den gode smaken kommer best frem med øko-mat! Jeg har IKKE bilder av maten, ja er litt lat. Det er uansett ikke ferdige oppskrifter og ferdig retter som er intensjonen med bloggen, men at du kan bli inspirert til å lage din egen variant.Derfor ingen bilder, for din rett kan se ganske annereldes ut en min :)

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits